Verket som tildeles juryens pris på den Nordnorske kunstutstilling 2021 har mange lag av betydning og kvalitet.

Vi står foran en fargesterk tekstil som er montert litt ut fra veggen, og som gir inntrykk av å være en dør i 1:1 størrelse. Døra er turkisblå, og karmen rundt glødende jordfarget. Karmen går hele veien rundt døra, slik at vi aner en høy dørstokk. Det ser ut som om vi står overfor en skjebnetung utgang.

Samtidig er verket en vev med et abstrahert uttrykk. Håndverket er avansert utført og har minimalistiske trekk. Skinnende tråder i polyester er farget inn med ikat- teknikk og danner renningen i veven. De skifter farge fra det intenst røde til det luftige blå, og variasjonene i fargen og innslaget av hvitt skyldes reservering ved surring og knyting av tråden. Innslaget i veven som holder de løse trådene samlet ovenfra slutter ved dørkarmen. Spor av afrikanske mønstre dukker opp der det blå og jordrøde et lite stykke veves inn i hverandre. De løse trådene blir som en halvgjennomsiktig overgang mellom der vi befinner oss, og det som måttefinnes bakenfor veven. Et midlertidig sted, der et oppbrudd venter.

Tittelen på verket er Door of No Return, og denne døra har kunstneren sett på øya Gorée utenfor Dakar i Senegal. Her satt afrikanere som var tatt til fange som slaver og ventet på å bli fraktet ombord på overfylte skip til et umenneskelig liv på plantasjene i Amerika. Døra de skulle gå ut igjennom vendte mot havet, og stengte samtidig alle håp om å kunne vende tilbake til livet i frihet. Fargene i verket har kunstneren hentet fra arkitekturen på øya, der dørene har denne turkise fargen, til forveksling lik havet. Den dystre bakgrunnen for verket har engasjert kunstneren, ikke bare for å minnes fortiden, men for å delta i samtiden hvor etterkommerne av slavene fremdeles opplever urettferdighet og må kjempe for å oppnå frihet og likeverd.

Samtidig som verden forenes gjennom en pandemi, kan vi her i landet for første gang på mange år kjenne på tap av frihet, og dele følelsen av usikkerhet overfor fremtiden. Door of No Return leder vår oppmerksomhet mot det usikre og sårbare, men de løse trådene beveger seg litt- kanskje bort fra håpløshetens følelse av stillstand.

Kunstneren Ingunn Milly Hansen har skapt et verk som gir oss perspektiv og inspirasjon, og derfor får hun juryens pris på den 75. Nordnorske kunstutstillingen.

Av juryleder Elisabeth Alsos Strand, 2021.

Kunsthåndverkprisen overrekkes kunstneren bak det mest markante verket på Norske Kunsthåndverkeres årsutstilling.

Vinneren premieres med 150 000 kroner og får tilbud fra RAM galleri i Oslo om utstillingsplass høsten/vinteren året etter.

Prisjury 2021
Elin Hedberg, representant fra Årsutstillingens jury
Pearla Pigao, kunstner
Zofia Cielatkowska, representant fra Norsk kritikerlag

Årets kunsthåndverkpris går til kunstneren bak et verk som utmerker seg både for det formelle og tekniske, samt dets relevans i samtiden. Juryen fremhever verket som håndverksmessig fremragende, samtidig som det er konseptuelt og tematisk forankret i noen av dagens store spørsmål, deriblant avkolonisering. Verket imponerer med dets sterke visuelle uttrykk, mesterlige innfargingsteknikk og unike tolkning av en historie som fortsatt påvirker samfunnet.

Verket er vevd i nylonsnøre innfarget med ikat-teknikk. Ikat-teknikk handler om å reservere tråder i renning og/eller innslag, gjennom knyting før farging. Arbeidet krever tålmodighet og presisjon for å få riktige farger på riktig plass. Frie assosiasjoner utformer seg i veven nærmest som i et abstrakt maleri, med et blått rektangel rammet inn i rødt.

Polyestersnørene kan minne om perlegardiner som beveger seg svakt i vinden, og som barn elsker å leke med. Dette gir en viss performativitet til verket. Med sin store størrelse og levende farger er også verket visuelt slående. Det vekker interesse og inviterer betrakteren til å gå nærmere og bevege seg rundt arbeidet og spørre seg selv hva verket handler om.

Verket forholder seg til en tid og et sted som har fått sentral betydning i en global historie. Øya Gorée langs den senegalesiske kysten var mellom 1500- og 1800-tallet beryktet for sin plass som transithavn i den transatlantiske slavehandelen. Slavenes hus (Maison des esclaves), der «Door of No Return» finnes, ble bygd i 1780-årene. Den har blitt et symbol for de mange deportasjonssteder for afrikanske slaver og er en del av UNESCOs verdensarv siden 1978. Verket knytter seg også opp mot nyere historieforskning som revurderer nordmenns involvering i slavehandel på 1700-tallet. Og til samtidige debatter om avkolonisering av kunstverden, der maktstrukturene som ble preget av historiske ulikheter fortsetter.

Kunstnerens personlige interpretasjon av et globalt fenomen, som påvirket livet til mange ulike mennesker på flere kontinenter, er basert på et visuelt minne: Gjennom det nære møter vi det globale i et uttrykksfullt verk. Verket er dypt meningsbærende uten å være bokstavelig, like vakkert som meningsfullt.

Juryen er stolt over å kunne tildele Ingunn Milly Hansen Kunsthåndverkprisen 2021 for verket Door of no Return I (2020).